"Snøballeffekten"
Jeg forestiller meg at traumer og uløste belastninger gjennom livet lagres som i en snøball som ruller nedover en bakke.
Nye traumer legges til de gamle og tilsammen dannes det etterhvert en stor knute (eller snøball). - Etterhvert merker vi denne knuten som et eller flere symptomer. (Vi har alle våre "snøballer" og våre områder som vi ikke takler like godt).
Noen ganger blir symptomene så plagsomme at det blir et problem for oss.
I kinesiologien går vi motsatt vei. Vi identifiserer ubalansene i "snøballen" utenfra og inn mot kjernen, og balanserer etterhvert. Vi arbeider oss innover til vi finner kjernen (det som satte snøballen igang), og balanserer det. - Når vi har funnet og balansert fortidens årsaker, kan vi forvente varige positive endringer.
Dette betyr ikke at kinesiologi nødvendigvis kan erstatte andre tiltak/annen behandling. Gjennom kinesiologi kan vi balansere energikretsløpet, bearbeide negative følelser og fjerne stressreaksjoner i forhold til et problem/symptom. - Når klienten er i energimessig balanse, vil han trolig være mer mottakelig for annen behandling (inkl. kroppens egen evne til selvhelbredelse).