Forskning EFT og TFT

 

En oppgave på studiet VEKS-fag våren 2014 var å presentere en forskningsrapport "relevant for min virksomhet"
Jeg valgte å presentere “ACUPOINT STIMULATION IN TREATING PSYCHOLOGICAL DISORDERS: EVIDENCE OF EFFICACY” av David Feinstein
Du kan lese besvarelsen her (og gjerne gå til kilden):

1.    Presentasjon av forskningsrapport relevant for min virksomhet

Min “grunnprofesjon” er grunnskolelærer. De siste vel 20 årene har jeg lært og praktisert kinesiologi. Jeg har brukt metoden noe i skolen, men mest i privat regi. Jeg er profesjonell medlem i DNKF og registrert som alternativ behandler i Brønnøysundregistrene. Høsten 2013 tok jeg grunnutdanning i hypnoterapi gjennom hypnoseakademiet. Der ble jeg introdusert for EFT (Emotioal Freedom Techniques).
Nå i mars har jeg tatt et fordypningskurs i EFT (Level 2). Så langt ser metoden veldig lovende ut, og den passer fint inn i forhold til den erfaringa jeg allerede har med energibalansering gjennom kinesiologien.

Fra sommeren reduserer jeg lærerjobben for å fokusere mer på energibalansering. Jeg vurderer å studere EFT videre og bruke det som et “verktøy” i tillegg til de andre innfallsvinklene jeg allerede har. Derfor er det naturlig for meg å ta for meg forskning om EFT.

Jeg søkte litt på nettet og fant
“ACUPOINT STIMULATION IN TREATING PSYCHOLOGICAL DISORDERS: EVIDENCE OF EFFICACY” av David Feinstein, Ph.d.,Ashland, Oregon. (1)

Feinstein gjør i denne rapporten en omfattende gjennomgang av studier som er gjort av ulike varianter av “energy psychology”, med TFT (Thought Field Therapy) og EFT (Emotional Freedom Techniques) som de største. Rapporten er publisert i 2012.

Feinstein har gått gjennom et stort materiale som strekker seg over et langt tidsrom. Han viser til at resultatrapporter (outcome reports) kan kategoriseres i følgende hierarki (s.5 i rapporten):
1. Anecdotal Reports. 2. Case Studies. 3. Systematic Observations. 4. Uncontrolled Outcome Studies. 5. Randomized Controlled Trials (RCT)
Feinstein endte opp med å ta spesielt for seg 18 rapporter som oppfylte kravene i kategori 5 om
a. Standardiserte mål for utbytte/virkning (outcome), b. Utbyttet er sammenlignet med en kontrollgruppe og c. Fordelingen er tilfeldig (randomisert)

Feinstein refererer en lang rekke rapporter som dokumenterer betydelig/stor/oppsiktsvekkende virkning på en rekke områder, som PTSD, spesifikke fobier, angst for tester og for å snakke offentlig, depresjon, smerte og fysisk sykdom, vektkontroll og idrettsprestasjoner.
Et gjennomgående trekk er at virkningene kommer raskt og også holder over tid

Feinstein refererer spesielt noen studier i forhold til PTSD, med mange oppsiktsvekkende resultater:
- Rwanda: 188 ungdommer som ble traumatisert og foreldreløse tolv år tidligere under massakrene i Rwanda. De fleste av dem hadde fremdeles symptomer på PTSD. De 50 som hadde høyest score på en standardisert PTSD-undersøkelse, fikk en behandling med PTSD (20-60 minutter). Etter behandlingen scoret bare 6% fremdeles over grensen for PTSD, på en oppfølgingsundersøkelse et år etter var det 8%.
(Sakai, Connolly and Oas, 2010 – Feinstein, s.6))
- Peru: Av 16 misbrukte mannlige ungdommer med PTSD fikk halvparten (tilfeldig utvalgt) en behandling med EFT. Tretti dager etter behandlingen oppfylte ingen av de åtte i behandlingsgruppen lenger kriteriene for PTSD. Ingen av de åtte på ventelista viste signifikant forandring. (Church, Piña, Reategui & Brooks, 2011 – Feinstein, s.6)
- Flere studier, noen med flere EFT-behandlinger, viser lignende resultater bl.a. for krigsveteraner (s.9 hos Feinstein).

I konklusjonen sin sier Feinstein bl.a. (s.18)
“A review of current evidence revealed that the use of acupoint stimulation in treating psychological disorders has been examined in a number of studies that met accepted scientific standards. These studies have consistently demonstrated strong effect sizes and other positive statistical results that far exceed chance after relatively few treatment sessions……. Speculation on the mechanisms involved suggests that tapping on acupoints while a presenting emotional problem is mentally activated rapidly produces desired changes in the neurochemistry involved in that problem……..”

 

2. Relevans og nytte for meg.

Det er selvsagt både relevant og nyttig for meg med en rapport som gjennomgår og drøfter utbyttet av EFT (og TFT), i og med at jeg planlegger å ta i bruk metoden selv. Det er nyttig å reflektere over hvorfor og hvordan metoden virker, og det er inspirerende å lese om de resultatene andre har oppnådd. For meg som kinesiolog ser jeg gode muligheter både til å kunne bruke en alternativ innfallsvinkel og kanskje også å kunne integrere det beste i de to metodene, f.eks. ved å bruke kinesiologisk testing for å identifisere ulike aspekter som skal “adresseres” med EFT.

Dessuten er det nyttig å kunne referere til aktuell forskning for folk som ønsker utfyllende informasjon, og vise at det foregår mye seriøs forskning på området.

 

3. Kildekritisk kvalitetsvurdering.

I pensumartikkelen “Hva er vitenskap og forskning?” står det seks punkter vi bør ha fokus på når vi vurderer troverdigheten til en forskningsrapport:

1. Har rapporten/artikkelen redegjort for sitt verdigrunnlag?

Forfatteren redegjør i innledningen for at han ikke er en nøytral observatør eller forsker, men at han sjøl “tilhører” det området han skal undersøke: “By way of disclosure of potential conflicts of interest, the author conducts trainings, provides clinical services, and has written books and articles related to the approach examined in this paper.”
Han avslutter konklusjonen med en visjon som underforstått viser at det å hjelpe folk med psykologiske problemer er en verdi:
“If favorable outcome research continues to accumulate …….. and explanatory models for the effects continue to evolve, acupoint stimulation will offer clinicians a technique that can be used with confidence for quickly altering the neural pathways that underlie psychological problems.”

2. Er den gjennomført på en etisk forsvarlig måte?

Artikkelen er ikke en rapport om en konkret studie, men en gjennomgang av en lang rekke rapporter, men hovedvekt på 18 RCT-er (jfr. Spm 1). Han går ikke konkret inn på de etiske sidene ved de studiene han refererer til, men jeg ser heller ingen tegn på noe jeg reagerer på som uetisk.

3. Er resultatene ordnet og systematisert på en god måte?

Resultatene presenteres kronologisk, og artikkelen er etter min smak oversiktlig og grei. Noe av tallmaterialet er litt uforståelig for meg. Det kunne kanskje vært enda mer oversiktlig med bruk av tabeller i noen tilfeller, men oppdelinga av artikkelen i kapitler og overskrifter gjør den absolutt lesbar og forståelig.

4. Er funnene etterprøvd eller kan de etterprøves?

Det ser ut til å være gode muligheter til å etterprøve resultatene. Artikkelen er full av kildehenvisninger, og har en fyldig kildeliste. Feinstein har valgt å vektlegge de studiene som oppfyller vitenskapelige kriterier på en best mulig måte (RCT). Han kommenterer selv spørsmålet slik på s.12: “Nonetheless, the 18 RCT’s retrieved in the literature search comprise a body of evidence whose published reports can be examined according to established criteria for reporting randomized clinical trials.”

5. Er forskningen skjedd på en pålitelig eller reliabel måte med bruk av anerkjente metoder, representativt utvalg og gjennomført bruk av begreper?

Det har jeg, som amatør på området, inntrykk av. Det ser ut som Feinstein legger stor vekt på å være presis og nøyaktig, og gjøre valg som ivaretar disse hensynene. Et eksempel på det er når han velger bort 4 studier fordi de ikke var “fully randomized” (s.5).
Jeg antar at forfatteren er forberedt på at rapporten kan bli utsatt for angrep, og derfor er meget nøye med å bruke aksepterte metoder og begreper.

6. Er det slik at du finner den gyldig, det vil si at den undersøker noe som er viktig og i samsvar med det undersøkelsen hevder at den vil undersøke?

Etter mitt syn er rapporten grundig og veldokumentert, den undersøker det den gir seg ut for og den gir et viktig bidrag til å spre kunnskap om de resultatene og den forskningen som eksisterer på området. Jeg er imponert over at pionerene på området har klart å produseres så mye god dokumentasjon samtidig som de har utviklet en metode som så fundamentalt utfordrer etablerte sannheter og metoder.
Feinsteins gjennomgang bør være et godt argument for å prioritere videre og grundigere forskning.

Kilder:

  1. https://www.google.no/#q=feinstein+acupoint+stimulation , evnt.

    http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&ved=0CC0QFjAA&url=http%3A%2F%2Finnersource.net%2Fep%2Fimages%2Fstories%2Fdownloads%2FAcupoint_Stimulation_Research_Review.pdf&ei=jz4vU8qXAcj-ygOdzoLoCw&usg=AFQjCNExFsrlH83Pj2RB6CiMB5S4uSvg0g&bvm=bv.62922401,d.bGQ